Navngiveren

Peer Gynt er et dramatisk dikt som Henrik Ibsen (1828-1906) forfattet i 1867. Ibsen stiller seg kritisk til den romantiserende nasjonalismen som hans norske landsmenn ble grepet av i slutten av 1800-tallet. Ettersom verket vekket oppmerksomhet, skrev Ibsen det om til teaterstykke og ba sin venn Edvard Grieg om å tonsette det. Griegs Peer Gynt suiter 1 og 2 gjorde teaterstykket verdensberømt da det hadde premiere på Nasjonalteatret i Kristiania (Oslo) den 24. februar 1876.

Den 8. august 1867 skrev Henrik Ibsen til den danske forleggeren Frederik Hegel: "Hvis det skulle være av interesse: Peer Gynt har virkelig eksistert. Han levde i Gudbrandsdalen, antagelig i slutten av det forrige eller begynnelsen av dette århundre. Hans navn lever i folkeminne der oppe, men man vet ikke stort mere om hans gjøren og laden enn det som står i Asbjørnsens "Norske Huldreeventyr" i avnittet "Høyfjellsbilleder". Det er altså ikke mye jeg kunne bygge min diktning på, men des større frihet hadde jeg."